De seks hovedkategoriene av sirkulære forretningsmodeller er:

1. Reparasjon og vedlikehold
2. Gjenbruk og redistribusjon
3. Renovering og reproduksjon
4. Resirkulering
5. Kaskadering og formålsendring
6. Biokjemisk råstoffekstraksjon

1. Reparasjon og vedlikehold hos Northern Playground

Northern Playground er et norsk “slow fashion”-selskap som selger tidløse og kvalitetssterke basisplagg. Selskapet har som mål å minske nordmenns forbruk av klær. Det gjør de gjennom å oppfordre folk til å bruke klær så lenge en kan, kjøpe kvalitet, kjøpe klær som ikke går av moten og ikke minst reparere klær som blir ødelagt.

Northern Playground tilrettelegger for reparasjon av ødelagte klær på to måter. Først og fremst oppfordrer de kundene til å fikse klærne sine selv. Selskapet tilbyr kundene beskrivelse for reparasjon av hull og småfiks av glidelåser, og sender også kunden det materialet som trengs for å gjennomføre reparasjonen. Dersom dette ikke går, kan kunden også levere sitt Northern Playground-plagg tilbake til butikken og de vil reparere plagget — helt gratis, hele livet.

2. Gjenbruk og redistribusjon med delingstjenesten Hygglo

Hygglo er tjeneste som startet opp i 2016 og som siden den gang har vokst seg til å bli størst i Norden på utleie mellom privatpersoner. Hygglo har som motto at “Ting skal brukes”, og de ønsker å ha en positiv global innvirkning på miljøet gjennom å tilrettelegge for deling av (ofte dyre) gjenstander mellom privatpersoner.

Med Hygglo kan privatpersoner leie ut de tingene de ikke bruker hver dag, samt leie ting selv når de har behov for det. På den måten øker Hygglo bruksgraden til gjenstandene på plattformen, og forhindrer kjøp av nye gjenstander som trolig vil bli brukt svært sjeldent. På Hygglo kan man for eksempel leie toppturutstyr hvis man skal på tur, kamera dersom man ønsker å ta noen ekstra fine bilder en helg eller en feinsag hvis man pusser opp, og dermed slipper man å kjøpe noe som bare vil støve ned i boden mellom bruk.

3. Renovering og reproduksjon av Caterpillar-maskiner

Caterpillar er et amerikansk selskap og er verdens største produsent av bygge- og anleggsmaskiner. Caterpillar-maskinene er lett gjenkjennelige med sin gule farge, men har over tid også blitt kjent for sin forretningsmodell som legger opp til reproduksjon av maskinene. Slagordet til Caterpillar er “Machines that are built to be rebuilt”.

I stedet for å fokusere på å bruke lite materiale inn i produksjonen av maskinene fokuserer Caterpillar på å designe og produsere kvalitetssterke maskiner som det er meningen at skal renoveres eller reproduseres flere ganger i løpet av sitt livsløp. Caterpillar designer sine maskiner på en slik måte at ødelagte komponenter relativt enkelt kan erstattes, og har i dag over 3600 ansatte som jobber utelukkende med dette.

4. Resirkulering og plast som får nytt liv med Aion

På verdensbasis produseres det årlig 260 millioner tonn plastavfall og dette har Aker Biomarine-selskapet Aion lyst til å gjøre noe med. Aion har som mål å bli den ledende sirkulære aktøren innen robuste plastfraksjoner med sin skalerbare forretningsmodell som de beskriver gjennom begrepet “Circularity as a Service”.

Aion sin forretningsmodell er bygget rundt å samle og sortere marint plastavfall, det være seg trålposer eller tauverk, og sende det til de som leverer granulering av plast. Deretter blir dette sendt videre til et støperi som lager produkter av den resirkulerte plasten, for eksempel serveringsbrett eller handlekurver. Produktene blir så sendt ut til kundene der de brukes til de er slitt ut. Når det er tid for å bytte ut produktene, sendes de i retur inn i Aion sin verdikjede, der plasten granuleres og støpes til nye produkter, som deretter sendes tilbake til kunden for runde to. Ved alle stoppestedene henter Aion et datapunkt som samles i en programvareløsning, og slik bygger de opp et solid datagrunnlag for videre utvikling av tjenesten. Aion har kunder som NorgesGruppen, Varner og McDonald’s, der sistnevnte i dag bruker serveringsbrett av resirkulert plast fra havene på enkelte serveringssteder.

5. Kaskadering og formålsendring med Gruten — Oslos sorte gull

Gjennomsnittsnordmannen drikker tre kopper kaffe hver eneste dag, og nordmenn er med det på andreplass over land som drikker mest kaffe i verden. Av det blir det mye kaffeavfall, eller “sort gull” som den norske virksomheten Gruten kaller det. Gruten skaper nemlig nye verdier av Oslos kaffeavfall, og viser med dette hva et sirkulært samfunn kan bety i praksis.

“Kaskadering og formålsendring omfatter forretningsmodeller som benytter biologisk avfall, koprodukter eller biprodukter fra en prosess som ressurs inn i en annen prosess”

Siden 2014 har Gruten brukt tonnevis med kaffeavfall til å lage nye produkter, og de har blant annet etablert Gruten soppfarm, hvor det dyrkes østerssopp på kaffegrut. I 2019 ble ni tonn kaffeavfall gjort om til 1,6 tonn østersopp. I tillegg til østersopp selger Gruten et mangfold av produkter og tjenester, hvor samtlige baserer seg på eller er dyrket gjennom bruk av kaffegrut, som såpe og kroppsskrubb. Gruten tilbyr videre undervisning knyttet til bruk av kaffegrut slik at kundene selv kan lære å oppsirkulere kaffeavfallet de produserer hver eneste dag.

6. Biokjemisk råstoffekstraksjon av matoljen til McDonald’s

Det er ikke bare plastbrettene til McDonald’s som bidrar til økt sirkularitet!

Neste, som er verdens største leverandør av fornybar Diesel raffinert fra avfall, McDonald’s Nederland og logistikkselskapet deres Havi inngikk nemlig et sirkulærøkonomisk partnerskap i 2020. Samarbeidet går ut på at brukt matolje fra produksjonen av pommes frites på McDonald’s-restaurantene skal raffineres og bli til drivstoff som brukes i HAVI-lastebilene som leverer mat til McDonald’s. I partnerskapet har HAVI ansvar for å samle inn brukt matolje fra de 252 nederlanske McDonald’s-restaurantene, som Neste konverteter til drivstoff og leverer tilbake til HAVI igjen.

Parnerskapet baserer seg på den sirkulære grunntanken om å se på avfall som en ressurs som kan brukes om igjen, og som slik minimierer behovet for uttak av jomfruelige ressurser. Denne forretningsmodellen er i aller høyeste grad med på å lukke den sirkulære verdikjeden ved å ta materiale av svært lav verdi og omdanne det til noe som kan brukes om igjen i en ny verdikjede.

Disse seks eksemplene viser hvordan selskaper bidrar til å beholde materialstrømmer lenger i verdikjeden på ulike måter. Det er viktig å påpeke at det ikke finnes noen oversikt bestående av et gitt antall sirkulære forretningmodeller som man kan velge mellom. Det er derimot kombinasjonen av ulike sirkulære varianter av verdiforslag, verdileveranse, verdiskapning og verdifangt som gir ulike forretningmodeller, hvor deler av disse er sirkulære.

Kilder:

• https://www.northernplayground.no/
• https://www.hygglo.no/
• https://www.sustainablebd.com/case-study-caterpillar-remanufactured-and-rebuilt-products
• https://www.dn.no/bors/aker-biomarine/aker-biomarine-vil-skille-ut-og-borsnotere-et-nytt-selskap/2-1-930851
• https://www.gruten.no/
• https://corporate.mcdonalds.com/corpmcd/en-us/our-stories/article/PackagingAndWaste.cookingoil-to-fuel.html