På første møte med UU-faggruppen i Bekk var målet å bli kjent med de fire inndelingene av utfordringer som vi finner i samfunnet vårt. Vi var to stykker som kjørte en litt kreativ vri for å teste det å slite med motorikken, hvor kollegaen mi skulle navigere mens jeg ga henne ukontrollerte skjelvinger og bevegelser i hånda. Det ble fort tydelig hvor ekstremt vanskelig og ikke minst frustrerende det var å navigere seg rundt på nettsiden. Likevel har dette blitt en brukergruppe jeg tar meg selv i å glemme gang på gang. Jeg har det alltid i bakhodet at jeg skal hjelpe brukeren ved å beskrive en eventuell feil ved input, ha god nok kontrast og bruke enkelt språk… Men tenker jeg egentlig nok over hvordan jeg kan lage løsningen tilgjengelig for de med utfordringer med motorikk?
Hva innebærer det for brukeren?
Brukere med motorisk funksjonsnedsettelser vil typisk slite med skjelvinger, svak muskulatur og/eller mangler ved håndfunksjonen. Nedsatt motorikk påvirker hvordan en håndterer PC, nettbrett, telefoner og andre digitale dingser. Personer i disse målgruppene trenger ofte andre måter å styre og navigere digitalt utstyr enn med vanlig tastatur og mus. Det kan være skjermtastatur, joystick eller øyestyring. Mange kjenner på utfordringer med å navigere seg i det fysiske miljøet og internett kan da være en viktig kanal for å kunne delta i samfunnslivet på
I et blogginnlegg på UU-tilsynet blir man kjent med Inge som for syv år siden ble lam i hele kroppen. Inge bruker hodemus for å navigere - den følger med når han snur på hodet og klikker i det han biter i en bøyle. For han ble spesielt nettsider med tidsbegrensning på input av informasjon en utfordring. Se for eksempel for deg billettbestilling. Ofte får du tre minutter på å fullføre alt, inkludert betaling før du «rykker tilbake til start». Nedtellingen vil nok sannsynlig være stressende for en med normal motorikk, men ekstra ille blir det for Inge som ikke klarer å bite tennene sammen fort nok til å rekke fylle ut skjemaet. For han ble autofyll-funksjonen på nettleseren en redder. Les mer om Inges bruk.
Hvordan kan vi bidra?
Som påpekt i Inges eksempel er tid et nøkkelord for å tilgjengeliggjøre siden. Brukeren bør få mulighet til å selv bestemme tidsbegrensninger og muligheten til å gjenoppta der hen falt ut. Det er også viktig å være bevisst om å begrense mengden informasjon brukeren må oppgi (ikke lovkrav, kun anbefalt).
For andre er det vanskeligere å bruke mus, så derfor må alle nettsider kunne navigeres med tastatur. Å kunne bruke nettsider med tastaturet er både bra for en med nedsatt motorikk og for en med brukket arm etter et ambisiøst hopp i bakken. Kravene til tastaturnavigasjon innebærer logisk tastaturrekkefølge, at brukeren ikke skal bli stående fast i et element, å ha en snarvei som lar brukeren gå rett til hovedinnholdet og at det ikke skjer automatisk kontekstendring når brukeren navigerer med tastaturet. Når man skal bruke tastaturet for å navigere seg er det ekstra viktig med oversikt over hvor hen er. Mange brukere er avhengige av støtte for å forstå hvordan nettstedet er “skrudd sammen” - for eksempel bør menyvalget for den gjeldende siden markeres visuelt, men ikke være lenket.
For både Inge, kollegaen min og meg er det tydelig hvor viktig store klikkflater har å si for at nettsiden skal bli brukbar. Det er både viktig på desktop og når man skal benytte seg av berøringsskjerm. Både størrelse på og avstand mellom objektene er viktig. Med korrekt kodet ledetekst blir både tekst og avkryssningsboks klikkbare.
Jeg har også lyst til å tipse om en podcast jeg hørte på for en stund tilbake som jeg synes var veldig interessant