Sirkulærøkonomi har fått stadig mer fokus de siste årene, og de fleste ser et stort behov for å redusere miljøpåvirkningen fra økonomien vår. Sirkulær transformasjon anses likevel av mange som et overskuddsprosjekt, drevet av hensyn til bedriftenes samfunnsansvar heller enn til lønnsomhet. I en verden preget av økende politisk uro og store påvirkninger fra klimaendringene, er det imidlertid god grunn til å tro at sirkularitet også kan bidra til å øke bunnlinjen.

Tradisjonell økonomi er lineær, hvilket betyr at virksomheter skaper verdi gjennom lineære verdikjeder. Slike verdikjeder starter med utvinning av råvarer i en ende, og ender med avfall i den andre. Fokuset i en lineær verdikjede er å kutte kostnader til et minimum, og produsere så mye som mulig innenfor kostnadsrammen. Økonomien vår kjennetegnes også av høy grad av globalisering og spesialisering. I en slik økonomi har verdikjedene mange små, spesialiserte ledd, og de går gjerne over flere landegrenser. Handel går over landegrenser, og produksjon lokaliseres til landene hvor innsatsfaktorene er billigst.

Det er for de fleste ganske åpenbart at slike lineære verdikjeder er problematiske fra et miljøperspektiv - de utvinner store mengder råvarer i en ende, og produserer store mengder avfall i den andre. Et aspekt ved disse verdikjedene som ikke får like mye oppmerksomhet, er verdikjederisikoen de innebærer. Økonomien vår preges av stadig mer usikkerhet, spesielt som følge av påvirkning fra klimaendringene og økende grad av politisk uro. Dette medfører en økt risiko for at det oppstår problemer i lineære verdikjeder med mange ledd. Satt på spissen, så kan produksjonen av en hel bil stoppe dersom gummien til dekkene ikke er mulig å få tak i. Gjennom sirkulær transformasjon av verdikjeden kan man redusere denne risikoen.

Sirkulære verdikjeder karakteriseres av tre mekanismer; slanke, bremse og lukke. Slanking av verdikjeden handler om å redusere bruken av nye innsatsfaktorer, og fokusere på å få mest mulig ut av de jomfruelige innsatsfaktorene som puttes inn i verdikjeden. Et eksempel på dette er å benytte resirkulert plast som innsatsfaktor i stedet for ny plast. Bremsing av verdikjeden handler om å forlenge tiden fra en innsatsfaktor går inn i verdikjeden i en ende, til den går ut som avfall i andre ende. Et eksempel på en slik mekanisme er å tilby reparasjon av produkter, og slik forlenge produktets levetid. I en lukket verdikjede har man designet avfallet ut av verdikjeden, og innsatsfaktorene blir igjen til innsatsfaktorer i slutten av livsløpet. Et eksempel på en slik verdikjede er panteordningen på plastflasker.

Felles for alle de tre mekanismene er at de reduserer behovet for nye innsatsfaktorer, og det er også slik de kan redusere risikoen i lineære verdikjeder. Ved å finne måter å gjenbruke innsatsfaktorer i verdikjeden, og dermed bruke mindre av nye innsatsfaktorer, tas råvarerisikoen betraktelig ned. Da blir verdikjeden mer motstandsdyktig mot påvirkning fra eksempelvis klimaforandringer og ekstremvær, som kan forstyrre tilførselen av en råvare. Her ser vi en spennende utvikling innen elektronikkindustrien. Produkter som PCer og telefoner har tradisjonelt vært svært utsatt for råvaremangel i enkeltledd i verdikjeden, for eksempel mikrochipmangelen. For å bøte på denne risikoen, har flere produsenter i de siste årene begynt å ta i mot brukte PCer og telefoner gjennom ulike panteordninger. Da kan de få komponenter inn i verdikjeden igjen, og de blir mindre avhengige av risikoutsatte ledd i verdikjeden.

Ved å gjenbruke ressursene lokalt, tar man også ned transport- og handelsrisiko. Hvis man kan gjøre seg mindre avhengig av å sende innsatsfaktorer eller produkter over store avstander og landegrenser, reduseres risikoen for at verdikjeden påvirkes av eksempelvis politisk uro og handelssanksjoner. Bare det siste året har vi sett mange eksempler på at bedrifter har blitt tvunget til å tenke nytt rundt verdikjedene sine og avhengighetene de har til andre land. Eksempelvis har mange måttet finne måter å unngå handel med Russland, eller måter å redusere påvirkningen fra krigssituasjonen i Ukraina.

I en verden preget av stadig mer usikkerhet, store påvirkninger fra klimaforandringene og økende politisk uro, kan man argumentere for at sirkulær transformasjon av verdikjeden gir gevinster både for miljøet og for virksomheten. Gjennom å slanke, bremse og lukke verdikjeden reduseres risikoen for at det oppstår problemer i ledd i verdikjeden, og som en bonus reduseres samtidig den negative påvirkningen på miljøet.

Interessert i å lære mer om sirkulær økonomi? Se blogginnleggene fra mine kollegaer som er lenket under!