Tre bærekraftige gladsaker fra 2022

I Bekks faggruppe Bærekraftslab har vi nesten alltid et agendapunkt på møtene våre som heter «Hva har skjedd siden sist?». Her går vi gjennom smått og stort av makronyheter og små saker som har dukket opp den siste måneden. I denne artikkelen skal vi forsøke å kort beskrive tre store nyheter vi har diskutert i løpet av året som har påvirket bærekraftsarbeidet i 2022 og som vi vet vil være med på å sette preg på bærekraftsarbeidet i 2023.

Usa med historisk klimapakke

I august i år, kom det en stor gladnyhet fra USA. Der ble "Inflation Reduction Act" vedtatt i både Senatet og Republikanernes Hus, som inneholder den største klimapakken i USAs historie. Klimapakken er på hele 370 milliarder dollar, noe som tilsvarer nesten to norske statsbudsjett, og inneholder flere målrettede tiltak for å nå klimamålene.

Eksempler på tiltakene i pakken er:

10 års skattefordeler på investeringer i utbygging av fornybar energi, i hele verdikjeden
Skattefradrag på elbil
Skattefradrag på tiltak for energieffektivisering i hjemmet, eksempelvis solceller på taket, induksjonsovn og varmepumper
Forbedringer av luftkvalitet og drikkevann i fattige nabolag

Tiltakene forventes å kutte de amerikanske utslippene med 42% innen 2030, mot i underkant av 30% før klimapakken ble vedtatt. Effekten av disse kuttene er store, da USA står for hele 14% av verdens utslipp. I tillegg, er det flere viktige følger av klimapakken. Først og fremst, sender det tydelige signaler fra USA som verdensleder om at de tar grep om egne utslipp. Videre, retter flere av tiltakene seg mot innbyggere, spesielt i fattige nabolag, som også har gitt klimapakken en ny demokratisk støtte i befolkningen, som ikke har vært der tidligere ved mer næringsrettede pakker. I tillegg, har flere tro på at skattefordelene knyttet til investeringer vil drive frem ny etterlengtet innovasjon, som resten av verden kan dra nytte av.

Selv om klimapakken er en positiv nyhet, har den også fått kritikk for å ikke være ambisiøs nok, og at flere kompromisser har blitt inngått for å lande avtalen. Selv om USA fortsatt ikke sikter mot et kutt på 50% mot 2030, velger vi likevel å være optimistiske til hva som kan komme ut av den og anser den som en stor milepæl i 2022.

Europas "grønne giv"

European green deal (på norsk oversatt til “Grønne giv”) er en strategi som utarbeides av EU for å sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Initiativet ble startet i 2019 og går på tvers av ulike industrier og områder, med mål om et klimanøytralt Europa innen 2050. Strategien søker å løse komplekse problemstillinger knyttet til klima og miljø og er en viktig del av EUs implementering av FNs 2030-agenda og bærekraftsmålene. Norge støtter Europas grønne giv og vil bli direkte påvirket av reguleringene og tiltakene. Her er tre utvalgte høydepunkter fra strategien.

Forbud mot PFAS

Som en del av EUs kjemikaliestrategi jobbes det med å forby en rekke kjemikalier, blant annet per- og polyfluorerte stoffer (også kalt PFAS). Dette er en gruppe (på ca. 7000) menneskeskapte, kjemiske stoffer med høyt fluorinnhold som ikke brytes ned i naturen. De har derfor også fått kallenavnet: ”evighetskjemikalier”. Forskning viser at disse stoffene kan være helseskadelige og hoper seg opp i kroppen og i naturen.

Det har vært flere runder med forbud mot disse stoffene og i enkelte land er de allerede forbudt. Selv om utslippene har sunket betraktelig brukes fortsatt stoffene i en rekke produkter som tekstiler, matemballasje, kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring og brannskum. Kjemikaliene brukes i dag for å øke vann- og fettbarrieren til for eksempel allværsjakker eller stekepanner.

Sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland jobber Norge med å foreslå og forby hele gruppen av per- og polyfluorerte stoffer, potensielt flere tusen kjemikalier, ifølge Miljødirektoratet. Endelig vedtak vil fattes i 2025. Om du vil unngå disse kjemikaliene kan du velge svanemerkede produkter.

Krav til tekstilindustrien

Årlig kastes rundt 5,8 millioner tonn tekstiler i EU, dette tilsvarer 11,3 kg pr person, ifølge EU. Industrien krever betydelige ressurser som vann, kjemikalier, materialer (syntetiske og naturlige) og energi som igjen fører til enorme utslipp. I tillegg resirkuleres under 1% av materialene brukt til å lage klær til nye klær. Dette gjør klesindustrien til den 4. mest forurensende i verden, etter mat, bolig og mobilitet.

Heldigvis er det lys i tunnelen: “Strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler”. Dette er en av fire leveranser i EU-kommisjonens pakke for et mer sirkulært samfunn. Blant de foreslåtte tiltakene er; krav til design slik at tekstiler kan vare lengre, forbud mot destruering av utsolgte og returnerte tekstiler, digitale produktpass for å forbedre produktinformasjon og produsentansvar, som betyr at produsentene må bidra til å finansiere systemer for innsamling og resirkulering. Tekstilene skal også inneholde mindre fiberblandinger slik at de blir lettere å materialgjenvinne, og det skal brukes mer materialgjenvunnet fiber, i følge Miljødirektoratet. Utvidet produsentansvar er ventet i 2023, med et økende antall krav og forskrifter frem mot 2025.

REPowerEU- Europas kriseplan for energi

Russlands invasjon av Ukraina førte tidligere i år til store utfordringer og total forstyrrelse av det globale energimarkedet. Som en respons la EU i mai frem planen “REPowerEU”. Planen skal sikre at Europa blir uavhengige av fossilt brensel fra Russland raskest mulig. Ambisjonen er også å akselerere det grønne skiftet og sikre rimelig, sikker og bærekraftig energi til Europa, ifølge NHO. Tiltakene går ut på å spare energi, produsere grønn energi og diversifisere energiforsyningen. På kort sikt inkluderer det å fylle opp gasslagrene (som ble gjort tiddligere i år), etablere nye energipartnerskap med pålitelige leverandører, øke produksjonen av biometan og sikre rask utrulling av sol- og vindenergiprosjekter og fornybar hydrogen. Planen gir fornybar energi et skikkelig dytt i riktig retning!

Et grønnere statlig eierskap

Regjeringen publiserte nylig en eierskapsmelding som blant annet sier noe om hvorfor staten eier selskap direkte, hva de eier og hvilke krav de stiller til selskapene. Årets eierskapsmelding heter «Et grønnere og mer aktivt eierskap» og skjerper blant annet tydelig kravene til selskapene knyttet til selskapsstrategi, forpliktende klimamål og rapportering.

Regjeringen krever blant annet at alle selskap har som mål om å nå netto nullutslipp innen 2050, og at FNs bærekraftsmål skal benyttes som rammeverk for å integrere bærekraft i selskapsstrategien. For å sikre at selskapene jobber mot et netto nullutslippsmål, krever nå regjeringen at selskapene setter seg vitenskapsbaserte mål med tilhørende handlingsplan for hvordan de skal kutte i tråd med målene sine. 40 av 70 statlige selskap har allerede uttalte klimamål, men bare i underkant av 10 selskap har som mål å nå netto nullutslipp innen 2050 og kun to selskap har klimamål basert på faktisk vitenskap. I tillegg må alle selskapene i statens portefølje rapportere om sine direkte og indirekte klimautslipp hvert år, samt klimarisiko.

Det blir spennende å se hvordan de statlige selskapene klarer å ta dette inn i virksomheten. Det vi er sikre på, er at de fremover må inkludere miljømessige og sosiale aspekter i alle sine strategier, målsetninger, investeringer og drift.