Som mennesker tar vi beslutninger, valg, hele tiden. De fleste valg er enkle, og noen utvalgte få er faktisk viktige.

For de enkle har vi kjappe teknikker som underbevisstheten, magefølelsen og mentale snarveier, blandet med litt god gammel «jeg bryr meg ikke om hvordan det går» og flaks. Slike valg kan tas raskt, de ender som regel helt greit og hverdagen går rundt læll. Heldigvis.

Skillet mellom de viktige valgene og de uviktige er først og fremst at vi faktisk bryr oss om utfallet, og at konsekvensene blir store eller er vanskelige å gjøre om på. For disse viktige beslutningene ønsker vi oss en effekt, men veien dit kan være mangslungen og uklar.

Så hva er en god beslutningsprosess for viktige valg?

Introduserer beslutningstrappa! Eller egentlig ei god bok skrevet av Jan-Ole Hesselberg og Reidunnn Lognvik Reinholdt som heter «Bedre beslutninger». I boka beskriver de nettopp en metode for å ta bedre beslutninger. Den trenger ikke ta lang tid, men inneholder elementer som er nyttige å ta med i prosessen for å sikre at beslutningen tas på bakgrunn av det du vet, ikke hva du tror.

Resten av artikkelen forklarerer metoden, og jeg starter med et bilde av trappa (som en repitisjon for nye lesere):

7 små trappesteg mot suksess

1. V(iktighet)T(id)-score

Vi starter med å vurdere viktigheten og tidskritikaliteten til valget som foreligger. Er utfallet uviktig, eller vi har svært dårlig tid, er rådet enkelt: «Just do it!»! Har vi bedre tid og valget er avgjørende, kommer et litt vanskeligere råd: «Tenk deg om!», og det er det trappa skal hjelpe oss med. Har du dårlig tid og valget er liv og død? «Stakkars deg ...», men dette alternativet inntreffer heldigvis sjeldnere enn de andre to for de aller fleste.

2. Få opp beslutningsalternativer

Burde blitt kalt grønn sone. Her er det ring-en-venn, kombinert med brainstorming. Vi skal få opp så mange alternative potensielle beslutninger som mulig, la oss kalle dem hypoteser. Disse skal, lenger ned i trappa, vurderes, falsifiseres og settes opp mot hverandre. Vi kommer aldri til å få nok hypoteser som fullstendig dekker virkeligheten, men vi får et bedre kart. Og til vår fordel: å unngå idioti er enklere enn på være brilliant. Vi trenger ikke en perfekt beslutning for at metoden har gitt verdi, den skal bare ha blitt bedre.

3. Skaff informasjon

Her skal vi skaffe informasjonen som skal brukes til å falsifisere hypotesene fra forrige punkt. Ikke all informasjon har lik vekt, så vei kildene med omhu. Nyttige spørsmål kan være:

• «Hvilken informasjon har jeg ikke lyst til å finne?»
• «Hvilken informasjon er for lett tilgjengelig?»
• «Hvilke lignende beslutninger har jeg eller andre tatt tidligere?»
• «Hva gjør andre som kan påvirke situasjonen din?»
• «Hva sier faktiske eksperter om dette?»

4. Test informasjonen

Dette er en sikkerhetsventil med sjekk av informasjonen vi har gravd fram for å sikre at vi ikke tar beslutninger på feil grunnlag. Fant vi meninger istedenfor fakta, direkte feilinformasjon eller irrelevant informasjon? Skrell det vekk. Og resten blir med til:

5. Stresstest

Hvis punkt 4 var en objektiv avsjekk og en hyllest til det rasjonelle i mennesker, er dette en erkjennelse at vi allikevel faktisk bare er mennesker. Det betyr at vi alle sammen går i tankefeller. Særlig når vi ønsker sterkt at noe er sant. Derfor går vi strafferunden nå.

Wikipedia har ei liste på 188 tankefeller, slik som bekreftelsesfella, tapsaversjon og ankring, og vi rekker ikke å sjekke de gjenlevende alternativene opp mot alle, men vi gjør en innsats for virkelig sitte igjen med kremen av alternativer før vi endelig kommer til:

6. Vurdering

Endelig rød sone! Her skal alt veies opp mot hverandre basert på den beste kunnskapen vi har. Mange skal bli til færre. Nyttige tips her er å tenke på andre-ordens effekter for å forhåpentligvis sitte igjen med alternativer som faktisk har utfallet vi ønsker. Ikke vær Mao, økosystemet rundt beslutningen kan være komplekst.

Heldigvis har bare det å anta at vi tar feil, og vurdere hvorfor det kan være tilfelle, vist seg å øke presisjonen i vurderinger. Ikke ha eierskap til beslutningsalternativene dine. De definerer ikke deg. De er hypoteser som skal testes, og består de ikke testen, skal de forkastes.

7. Bestem deg og evaluer

Valget skal tas. Vi husker på hva målet bak beslutningen var og tar valget. Klarer vi i tillegg å si noe om hvor sikker vi er på å nå målet og noe om grunnene til at vi falt ned på dette valget, er sjansen stor for at vi sitter på en bedre beslutning enn vi ville gjort ellers.

To siste på råd veien:

• Alt annet likt, en raskere beslutning er bedre enn en treg beslutning. Ikke gå i analysefella.
• Reflekter over hvordan beslutningen gikk. En sentral del av det å ta bedre beslutninger er å lære av tidligere beslutninger.

Oppsummering

Hva er viktig for deg i ditt private og profesjonelle liv? Reflekter først over det, og deretter benytt beslutningstrappa for å ta mer gjennomtenkte beslutninger der utfallet er kritisk for deg. Dessverre kan ting fortsatt gå galt selv om vi gjør alt rett, men i det minste gjorde vi litt mer innsats en kun å benytte erfaringsbasert intuisjon. Vi tenkte oss om, reflekterte over alternativer og var åpen for å ta en god beslutning. Ikke bare en som var lett for oss.