Verden har byttet smidig ut med den produktorienterte modellen. Med god grunn. Vi ønsker å levere mer verdi til kunden og brukerne, raskere, med mindre risiko og kostnad enn før. Og det funker! Til og med Gartner er enig.

Så hva kan teamene våre slite med i dag? Vi stilte dem følgende spørsmål:

Hva er den største utfordringen i ditt team?

Hypotesen var at produktutviklingsmenyen er svært mangfoldig og at det kan være vanskelig for teamene å navigere i dette landskapet. Som bier på jakt etter nektar, er det kanskje vanskelig å finne rett blomst for å lage den honningen de ønsker.

I tillegg har vi utfordringene som kan oppstå ved å faktisk jobbe sammen som mennesker. Selv om metodikken er bedre, vil nok de tradisjonelle smertepunktene i et team bestå, med mindre man tar tak i dem og jobber for å få ting bra.

Men undersøkelsen viste tydelig at én ting var vanskeligere enn alt annet.

Som diagrammet på bildet under viser, er det å sette gode mål i teamet 🎯, gjerne tilpasset organisasjonens målsetninger, det de fleste sliter med.

De andre problemkategoriene som går igjen er samarbeid 🤝, økonomi 💰, kompetanse 🤓 og det å faktisk få lov til greier 🚫. Et representativt svar er feks:

Vi sitter alt for langt unna de som vet hva de egentlige problemene vi burde ha løst er. Distansen er alt for stor mellom de som utvikler løsninger, de som betaler for at det skjer og de som faktisk har behovet for løsningene.

Og hvorfor er det slik?

En av årsakene er at både folk, team og organisasjoner er svært forskjellige. Ofte har de faktisk ikke et felles mål, så da er det jo ikke så rart om det oppleves slik i tillegg. Er jo bare en riktig diagnose på virkeligheten i så fall. Allikevel kan hende diagnosen egentlig var feil. Kanskje er det forventningene til hverandre som ikke er helt på stell.

Ta feks. illustrasjonen under, som viser hvordan forskjellige organisasjoner kan forholde seg til vårt elskede tight-loose-tight:

Mulighetsrommet og hvordan verktøy et team har til å kunne påvirke egen hverdag vil jo være svært forskjellig basert på hvilken type organisasjon man er en del av. En dynamisk organisasjon med godt etablert målstyring og tydelig retning krever andre mekanismer for prioritering i teamet enn om man jobber i en featurefabrikk feks.

Selv om vi noen ganger skulle kunne ønske det annerledes, er endring smertefullt og tar tid. Særlig for organisasjoner. Dermed vil det være lite givende å ønske at organisasjonen ikke er som den er og føle på utilstrekkelighet i møte med at teknikkene fra bøkene ikke føles å virke umiddelbart.

Ofte handler det om innramming, hva er det egentlig vi skal få til her nå?

Og der kommer vi til mitt råd for team som føler de sliter med målstyringen og følelsen av at bøkene vi løfter fram beskriver en virkelig de ikke kjenner seg igjen i:

Start i det små.

Start med deg selv.

Målstyring er egentlig kun summen av alt som gjøres i hverdagen av hver enkelt person som bidrar inn i teamet. Hva jobber du med nå? Hvorfor gjør du akkurat denne oppgaven? Hvorfor nå? Og hvem skal få nytte av den? Dersom alle på teamet kan svare på dette, og dere sågar er enige om det på tvers i teamet, da har dere allerede begynt å føle på et felles mål.

Og hva om organisasjonen rundt ikke kommer ferdig preppet med ambisjoner og indikatorer i god OKR-stil? Prøv å sett mål for teamet selv og se om det flyr. Det kan være starten gradvis bedre mål og bedre alignment med andre team.

Alle har kun seg selv i øyeblikket her og nå. Summen av disse øyeblikkene bestemmer om vi skaper verdi.

Start med deg selv, finn rett blomst og prøv å lag honning sammen med teamet. Og om det ikke hjelper? Prøv enda en ting. Dere får det til til slutt, jeg lover.