Hopp til hovedinnhold

God ytelse er god business. God bærekraft er god business. God ytelse og god bærekraft er fantastisk god business, men hva hvis jeg fortalte deg at god ytelse gir god bærekraft, og at god bærekraft gir god ytelse? For godt til å være sant? Frykt ikke, for det er det ikke!

En kunstners illustrasjon av kunstig intelligens (KI). Dette bildet viser hvordan KI kan brukes innen bærekraft, fra biologisk mangfold til klima. Det ble laget av Nidia Dias.

Bærekraft er et ord som har mange assosiasjoner hengende på seg: Man tenker kanskje grønne hjerter og planter, tog og vegetarmiddag, og kanskje ikke velsmurt maskin med V12-motor. Men for oss teknologer er faktisk også den sistnevnte en del av bærekraftsbegrepet. I alle fall «velsmurt maskin»-delen av det.

Hva kan vi teknologer gjøre?

Det er lett å glemme hvor store materielle resurser vi teknologer rår over. Der oppe i skyen er det lett å spinne opp så mange kubernetes-pods og servere som man måtte ønske, uten at man noen gang må forholde seg til det fysiske i handlingen man nettopp har utført. For alt digitalt er også fysisk, også i skyen. Den pod-en må ha en server å kjøre på, og den serveren trenger både strøm, komponenter og kjøling i et datasenter en plass i verden, som beslaglegger både areal og effekt i strømnettet. Alt i skyen blir fysisk til slutt, selv om det svevende navnet skjuler den komplekse realiteten.

Skyens svevende gjør det å betale seg ut av ytelsesproblemer er veldig lett. Å skrive litt enkel, men treg, kode er liksom ikke så farlig om man bare kan skru til litt i skykonsollen. Marginalkostnaden på å kjøpe seg en større server i skyen er liten, men det er i beste fall å bruke penger på å flytte problemet. I verste fall er det en utsettelse av arbeid du uansett senere må gjøre, enten for å spare penger eller fordi du ikke lenger kan betale deg ut av de.

Å betale seg ut av ytelsesproblemene kan bli dyrt i lengden. Spesielt om man bruker flere ganger større og sterkere servere enn man egentlig. Man kan spare mye på å skru ned maskinstørrelsene, og bruker man for eksempel Google Cloud Platform, kan man spare inntil 91 % av skyregninga ved å ta i bruk Spot VM-er. Hva er det da mon tro? Jo, det er rett og slett overskuddskapasitet i Google sine datasenter. Vinn vinn, altså. Bedriften din sparer vilt mye penger, og det brukes mindre strøm og ressurser for å få plass til appen din. Både lommeboka og miljøet vinner!

Ofte kan man komme langt med å bare ta en titt på ytelsesmetrikkene til appen, og finne ut om man faktisk utnytter alle de resurssene man har bedt om. Har du en tjeneste stående som bruker kun 10 % av minnet og prosessorkraften du har bedt om? Skru den ned! Det koster bare noen minutter, men det sparer fort mye på budsjettet.

Ellers kan det hende det krever mer innsats. Har man sparket på ytelsesballen lenge og samlet seg et lite fjell med teknisk gjeld, kan jobben virke uoverkommelig. Da kan utvikler og sjefer huske på en ting hver: Bedre ytelse er gøy når det virkelig stormer på, og bedre ytelse gjør godt for bunnlinja. Husk fra tidligere, grep som å bruke Spot VMer kan koste inntil 91 % mindre enn vanlige VMer, og er en teknisk spennede oppgave å gripe fatt i.

All utvikling er problemløsning. Å få bedre ytelse kan til tider være et utfordrende problem å løse. Utfordringer er gøy, fordi de er desto mer tilfredsstillende å løse. Hvis man for eksempel klarer å ta like mye last på halvparten så mye maskinvare som man har brukt før, er det en teknisk bragd det er vel verdt å være stolt over. Det er gøy!

Det som er verdt å huske

Det som koster, forurenser. Også i skyen. Betaler du for mer resurrser, forbruker du mer, og slipper ut mer. Utnytter du ikke ressursene bra, kaster du de bare bort. Det er dårlig business.

Det er gøy med god ytelse. Og det er gøy at det fører til god bærekraft, økonomisk så vel som for planeten. Så uansett innfallsvinkel, jobber du med ytelse, jobber du med bærekraft, og vice versa. Det høres ut som en god deal, ikke sant?

Liker du innlegget?

Del gjerne med kollegaer og venner