Vi som jobber med produktutvikling blir gjerne fortalt at det høres ut som en religion når vi forkynner økt smidighet, teamautonomi og bruk av hypotesetesting.
Men moderne produktutvikling er ikke en ny religion. Det er noe mye vanskeligere; det er et nytt paradigme.
Er ikke scrum det samme som smidig? Er ikke produktleder bare et annet ord for produkteier? Og hvorfor kalle det OKR når man allerede jobber målstyrt med KPIer?
Hva betyr alle disse ordene egentlig? Og hvorfor er det noen av oss som har "skjønt det" og skjønner hvilke andre som har "skjønt det" og når noen bruker ordene, men ikke har "skjønt det"?
Det kan være frustrerende å oppleve denne forvirringen hver dag, men det hjelper å innse at vi befinner oss i et paradigmeskifte.
Paradigmer
Begrepet "paradigme" stammer fra vitenskapsfilosofien, introdusert av Thomas Kuhn, og beskriver de grunnleggende tankesettene og metodene som former hvordan en gruppe ser og forstår verden. I vitenskap representerer et paradigme rammene for hva som regnes som gyldig kunnskap, hva som menes med ord og hva som er riktige metoder. Les hva store norske leksikon skriver om paradigmer og bytt ut "vitenskap" med "produktorientering" eller noe lignende, så tror jeg du vil kjenne deg igjen:
ParadigmerProduktorientering er "..et slags nettverk av idéer, verdier, begreper og teknikker som strukturerer hvordan man forstår og forklarer verden.. "
Inkommensurable
Store norske leksikon skriver "Ifølge Kuhn er ulike paradigmer inkommensurable, altså ikke egentlig sammenliknbare på noen meningsfull måte. Paradigmer skiller seg fra hverandre ikke bare når det gjelder hvilke hypoteser og oppfatninger som gis tilslutning innenfor de forskjellige paradigmene, men også når det gjelder begrepsapparat, hva som regnes som interessante spørsmål, metoder og evalueringsstandarder."
Dette kan direkte oversettes til vår verden. Prosjektmodellen og produktmodellen skiller seg helt når det gjelder begrepsapparat (prosjektleder vs produktleder), hva som regnes som interessante spørsmål ("kost, tid, kvalitet" vs "valuable, desirable, feasible"), metoder (say no more) og evalueringsstandarder ("on time & on budget" vs "oppnådd effekt").
Når man prøver å kombinere to ulike paradigmer, ender man ofte opp med det verste fra begge i stedet for fordelene. Hvert paradigme har sine egne grunnleggende ideer, språk og metoder, og dette gjør det krevende å få dem til å fungere sammen. Det er dette Thomas Kuhn kaller inkommensurabilitet; paradigmene er rett og slett for forskjellige til å kunne samkjøres.
Prosjekt + produkt ≠ sant
Forsøk på å kombinere to paradigmer fører til at man kaster bort tid og energi på å "oversette" mellom dem, i stedet for å skape mest mulig under ett av dem. Og det oppstår gnisninger om mål og metoder som drar i ulik retning.
Prøver man å skape "det beste fra to verdener" når disse to verdenene egentlig er to uforenelige paradigmer, så oppnår man bare et suboptimalt hybrid basert på det ene paradigmets tolkning av det andre (inkompatible) paradigmet.
De av oss er forbannet med å "ha skjønt" begge modellene ser lett at det er dette som skjer når noen sier at prosjektrammeverk som Prince2 også kan brukes til å styre moderne produktutvikling.
For hva er egentlig aller viktigst?
Å lage det man har planlagt - eller å få mest mulig effekt av minst mulig?
Disse to hensynene er åpenbart inkommensurable.
Revolusjon neste!
Kuhn kalte det for en revolusjon når ett vitenskapelig paradigme tar over for et annet. Disse revolusjonene begynner gjerne med at man finner fenomener som det gamle paradigmet ikke kan forklare godt, mens det enkelt gir mening under det nye paradigmet. Over tid hoper det seg opp med slike såkalte "anomalier" som det nye paradigmet håndterer bedre. Dette gir en krise for det gamle paradigmet - og man får et skifte.
En annen utløsende faktor for paradigmeskifte er at det etterhvert blir flere som har utdannelse i det nye paradigmet og synes det gir mer mening.
Så det er kanskje et paradigmeskifte, en revolusjon, vi er på vei inn i nå?
Produktmodellen tilhører det digitale paradigmet
Prosjektmodellen føles gammeldags og irrasjonelt for alle som har erfaring med moderne digital produktutvikling. Det er ikke så rart. Prosjektmodellen er laget for store, etablerte industrivirksomheter som bygger svære saker som tar lang tid og koster mye penger. Prosjektmodellen er en del av paradigmet for virksomhetsstyring som oppsto etter den industrielle revolusjonen.
Produktmodellen er på sin side eksperimentert fram i innovative virksomheter som er "born digital" og er en viktig del av den digitale revolusjonen.
Det er derfor det gjør så vondt når før-digitale virksomheter forsøker seg på produktorientering. Det er jo to inkommensurable paradigmer som kræsjer.
Samtidig kan vi vel si at det er på høy tid at virksomhetene tar skrittet inn i det digitale paradigmet.