I november besøkte jeg UX Live konferansen i London. Et av de beste innleggene, etter min mening, var fra Tom Kerwin. Han diskuterte hvordan mange agile prosjekter ikke mestrer det å stoppe opp og vurdere underveis. Nå er det nok litt forskjell på England og Norge. Vi har på mange måter kommet langt. Bekk er ikke alene om å ha målstyring i fokus. Men det betyr ikke at det er lett. Med for mange 'laging'-KR-er, interessenter som er redde for å gå glipp av muligheter eller føler press for å levere, og ikke minst politikk, kan man lett gå for lenge i blinde.

Kerwins innlegg fikk meg til å tenke på et innlegg Linda Halvorsen, leder for design i Bekk, holdt for sommerstudentene våre i sommer. Linda introduserte det hun kalte "Konsulentvettreglene". Blant dem, "ta trygge veivalg":

• Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.
• Ta ned risiko mens du jobber! Hva gjør det tryggere underveis når vi lager digitale løsninger?
• Kontinuerlige leveranser.
• Se opp for store brukerhistorier uten klare definitions of done! Er det litt uklart hva som skal gjøres, eller hva som trengs? Spør!
  

Det Linda peker på her, tenker jeg, er kjempeviktig. Likevel tror jeg mange, inkludert meg selv, kan synes det er vanskelig å kjenne på trygghet rundt hva som er rett veivalg. Teamet har kanskje noen KR-er de satte ved oppstart av initiativet. Man jobber på, prøver å lage noe av kvalitet (for vi er jo fagfolk med stolthet i det vi lager), men glemmer å kontrollere verdien det faktisk bringer. Klassisk output over outcome. Med det tror man kanskje at man er på trygg vei, for man har jo KR-ene med seg.

"Vend i tide, det er ingen skam å snu" lyder neste konsulentvettregel jeg vil trekke frem. For meg handler det om å forstå at det er en del av reisen å evaluere om man er på rett spor og å noen ganger se at man tok feil. Det er flere verktøy som kan hjelpe oss bli flinkere på akkurat dette. Harald Kjølner, Fagleder for målstyring i TV2, forteller at teamene deres hver mandag har en sjekk inn på OKR-ene sine:

• Tiltak - gjør vi de riktige tingene på vei mot målet vårt?
• Røde flagg - hva må vi ta tak i?
• Hva trenger jeg hjelp til av dere andre?

Kerwin har også utviklet noen verktøy som litt på samme måte hjelper med å avsløre reelle risikoer og problemer. Dette på en måte som åpner døren for å faktisk gjøre noe med dem. La meg introdusere de👇🏼

Time machine - synliggjør forventninger og bekymringer, og vit hvor du bør tilpasse deg

Hva? Som en pre-mortem. Hjelper oss finne uforutsette risikoer og håndtere dem

Når? Når teamet skal prioritere eller ved inngangen et nytt initiativ

Tid? 30 - 40 minutter

Hvordan?

1. På toppen av tavlen skriver dere en oppsummering av planen for hvordan dere skal skape verdi
2. Fortell teamet “Vi stiger ombord i tidsmaskinen. Når dørene åpnes er det <dato når du forventer å se verdi av arbeidet> og alt har gått mye bedre enn dere kunne drømme om. Se rundt deg, hvordan er det?”
   1. Be alle skrive ned hva de ser og hører i fremtidsscenario på gule sticky notes (3-6 min)
   2. Samle alle lappene og be gruppen clustre de (5 min)
   3. Oppsummer hver cluster med 1-5 ord (5 min)
3. Fortell “Nå skal vi tilbake i tidmaskinen. Når døren åpner denne gangen er det samme dato, men vi er i et parallelt univers. Her har alt gått mye verre enn vi kunne forutse. Hvordan ser det ut? Hva gikk galt?”
   1. Be alle skrive ned hva de ser og hører i dette forferdelige fremtidsscenario på blå sticky notes (3-6 min)
   2. Samle alle lappene og be gruppen clustre de (5 min)
   3. Oppsummer hver cluster med 1-5 ord (5 min)
4. Nå tar vi de oppsummerende blå og gule sticky notesene og parrer opp de som er naturlige motsetninger. For eksempel “brukerne vil ikke ha det” / “brukerne vil ha det” For alle sticky notes som ikke har en motsetning kan du legge til en ny.
5. Be alle stemme på de tre gule lappene som best representerer de mest sannsynlige og alvorlige risikoene. Med dette oppdager du ulike frykter hos teammedlemmene dine. Du sitter også igjen med et bedre bilde av potensielle risikoer.

Pivot triggers - vit når du må justere kursen

Hva? For å bli enige om hva suksess er - hva vi kan leve med, når det ikke lenger er verdt det og hvilke resultater som ikke holder. En pivotering betyr en justering i måten man gjør ting i dag eller på måten man ser på ting.

Når? Før vi begynner initiativet

Hvordan?

1. Samle de relevante folkene rundt et bord og be alle svare på disse spørsmålene på sticky notes:
   1. Hva må brukerne kunne gjøre i systemet for at vi kan si oss fornøyde? For eksempel: vi må se at de kan sende inn et skademeldingsskjema
   2. Hva kan vi lansere "nå" for å observere en form for denne interkajsonen
   3. Hvor mye interesse vil være nok til å gjøre oss selvsikre på at ideen gir verdi? For eksempel 7 klikk fra 50 e-poster.
2. Kombiner svarene for å lage Pivot Triggers: “Vi skal justere kursen hvis [vi ikke ser nok av avtalt oppførsel] innen [dato] når vi [tester med den røffe versjonen]. Her må dere nok jobbe litt med setningen for å gjøre den enkel å lese. Et eksempel Kerwin kommer med er: “We´ll pivot if fewer than 3 out of 10 people agree to talk with us this week when we invite them to a call about the struggle our idea deals with”
3. Del triggerne med alle som blir påvirket av en eventuell justering. Her er det igjen viktig å sette en dato.

Anatomy of an insight - fortell flere historier for å forstå hvordan dere kan tilpasse dere

Hva? Ved å fortelle en annen versjon av historien man ser utspille foran seg blir man bedre kjent med alternative farer og utfall. Vi har lett for å kjøre oss inn i et scenario - dette verktøyet tvinger dere til å tenke på flere.

Når? Når teamet finner seg i diskusjoner om idé 1 vs idé 2, eller når du ikke har en idé i det hele tatt. Verktøyet hjelper dere separere hva du har observert/hørt (signaler) fra hva du tror de betyr (historier) og hva du derfor tror du bør gjøre fremover (muligheter).

Hvordan?

1. På gule sticky notes skal teamet skrive ut signaler de har observert
2. Si “Gitt disse signalene er en mulighet som vi kan gå videre med x” og be teamet skrive de ned på blå sticky notes
3. Spør så “Hva sier deg at dette er en bra respons til de signalene?” og be alle skrive det ned på rosa sticky notes
4. De fortellingene vi forteller oss selv er som regel begrenset. Kerwin anbefaler derfor å kjøre enda en runde med å skrive minst to rosa lapper med alternative historier. I det du henger opp fortellingene blir det sannsynligvis tydelig for dere at det er noen signaler dere glemte i første runde.
5. Få teamet til å legge til en ny mulighet for hver nye fortelling som kommer opp
6. Nå er det på tide å stemme på de fortellingene en resonerer med mest. Mønsterne i stemmingen viser vanligvis et eller to dominente temaer.
7. Tenk nå på den initielle ideen dere gikk inn med. Vil dere fortsette å gå i den retningen, vil dere forkaste den eller vil dere iterere mer på den?

Sånn, nå håper jeg at du sitter igjen med noen flere verktøy som kan hjelpe teamet ditt med å finne riktig kurs. Kanskje du kan ta dem med deg inn i oppdraget ditt i det nye året. Lykke til!