Jeg husker den dag i dag at jeg synes det var vanskelig. Grunnen til det var at jeg ikke visste helt når jeg skulle være venninne, og når jeg skulle være lederen deres.

Jeg klarte ikke å skille de to forskjellige delene av meg, og de rant over i hverandre. Skulle jeg legge igjen leder-hatten hjemme når jeg dro på Sydenferie? Hva skulle jeg gjøre hvis jentene ville diskutere lønninger på fylla på Tenerife? Hva om jeg fikk informasjon, som deres venninne, som jeg ikke kunne bruke som leder? Hva var jeg? Venninne eller leder?

Ingen fasit

Det er ikke noe enkelt fasitsvar på dette, og det er veldig mange gode måter å håndtere dette på. Her spiller din lederstil og personlighet inn, og noen takler dette bedre enn andre.

Jeg tror det viktigste er at man forstår at det å være leder er en rolle. Det er en hatt man tar på seg, og den hatten kan man også stort sett ta av seg. Du må være bevisst på når du har den på og når du ikke har den på, og du må være bevisst på hvordan andre ser på deg. Spør deg selv: Snakker denne personen nå til meg som Kjersti eller til meg som lederen sin?

I flere lederroller jeg har hatt, så har jeg valgt å ikke omgås sosialt med folk jeg er leder for. Det er kanskje litt feigt. Det er nok ikke helt riktig heller, men i de situasjonene så har jeg vurdert det som enklest for meg.

Vær bevisst din rolle

Så når du tar på deg en lederrolle, vær bevisst på når du er i rollen, og når du ikke er det.

Du må også leve med at du til en viss grad alltid er leder, for eksempel når du er på firmatur eller på julebord med jobben.

Det er ikke sånn at Gahr Støre på julebord med Arbeiderpartiet kan si: Nei, i dag er jeg bare Jonas.